Til overgripere

Hei på deg! Det er fint at du tok deg tid til å gå inn på denne siden. Vi vet ikke hvem du er, eller hva som er grunnen til at du har besøkt denne siden.

Kanskje du bare har lyst til å lese hva som står her, eller:

Føler du deg tiltrukket av barn seksuelt?

Har du fantasier om hvordan det vil være å ha seksuell omgang med barn?

Har du tanker om å gå over dine grenser og misbruke barn seksuelt?

Har du allerede gått over din grense og misbrukt barn seksuelt?

Svarer du ja på noen av de ovennevnte spørsmål, da er det akkurat deg vi vil nå frem til.

Siden du har gått inn på denne siden, har du kanskje lyst til å vite noe om hva senteret kan tilby en som føler seg tiltrukket av barn seksuelt, eller en som har begått seksuelle overgrep mot barn. Først vil vi si at vi anser deg som et menneske på lik linje med alle andre. Forskjellen er at du har tanker om å misbruke barn seksuelt, eller du har allerede begått en handling som ikke er akseptert i samfunnet vårt.

Har du kanskje selv problemer med å akseptere de tankene, eller handlingene du har gjort…?

Uansett, har du behov for hjelp og støtte, kan du få det hos oss, uten fordømmelse.

Senteret vårt er døgnåpent. Hit kan du ringe når du måtte føle for det.

Du kan være anonym, og du kan snakke om hva du vil. Vi vil forsøke å hjelpe deg som best vi kan.

Å stå alene er veldig vanskelig.

Kan vi få lov å stå ved din side?

En kvinnelig overgriper vil fortelle deg noe:

Hei.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, for det jeg har gjort skammer jeg meg så mye over i dag.

Jeg fikk første gang kontakt med Incestsenteret i Vestfold for 5 år siden. Jeg hadde lest i en avis om senteret, og at de hadde kontakt med overgripere. Det tok lang tid før jeg våget å ringe, men en dag hadde jeg nok mot i meg til å ringe.

Når de tok telefonen ble jeg så redd at jeg la på røret igjen, og jeg prøvde noen ganger til før jeg våget å snakke. Det var svært vanskelig å prate. Hun jeg pratet med trodde jeg var utsatt, men etter en stund våget jeg å si at jeg ikke var utsatt, men at jeg hadde misbrukt min datter seksuelt. Jeg trodde hjertet mitt skulle stoppe når jeg sa det. Det var første gang i mitt liv at jeg våget å innrømme det. Jeg trodde nesten ikke hva jeg hørte. Hun som tok telefonen sa at det var fint at jeg hadde våget å innrømme at jeg var en overgriper.

Når hun kalte meg en overgriper ble det veldig vanskelig, for dette ordet var så stygt. Jeg hadde aldri tenkt over at jeg var en overgriper, jeg var jo glad i min datter, og jeg ville jo ikke gjøre henne noe vondt. Jeg sa til henne jeg pratet med at jeg synes at dette ordet var så stygt, og at jeg ikke anså meg selv som en stygg person. Da spurte hun om jeg hadde misbrukt min datter seksuelt, og jeg sa ja. Hun sa at når du innrømmer at du har misbrukt din datter seksuelt da er du en overgriper, som vi kaller det.

Vi pratet en lang stund om det å være en overgriper, og hvordan en del barn kan oppleve å bli seksuelt misbrukt. Jeg fikk nærmest sjokk da jeg hørte det. Jeg begynte å gråte for nå forsto jeg for alvor hvorfor min datter ikke ville ha noe med meg å gjøre. Jeg har verken sett eller hørt noe fra henne på over 7 år.

Etter at vi hadde pratet i over en time, orket jeg ikke å prate mer, jeg var helt utkjørt. Det tok virkelig på å snakke om dette.

Jeg fikk en avtaletime på senteret 4 dager senere. Jeg møtte opp på denne timen, selv om jeg helst ikke ville. Det føltes som min dommedag å gå inn på senteret. Til min store overraskelse gikk det for så vidt greit å prate der. Det gikk så fint etter hvert at jeg gikk i samtaler der i nesten ett år. Da følte jeg at jeg hadde fått hjelp til det jeg hadde behov for, selv om jeg ikke hadde fått oppfylt mitt høyeste ønske, det å treffe min datter igjen.

Jeg har godtatt det.

Jeg vil nok aldri se henne igjen.

Hvis andre som har misbrukt barn ser dette, så håper jeg at dere søker hjelp.

Selv om det er vondt, så er det godt å prate om det jeg har gjort mot min egen datter. Jeg vet at jeg vil gå inn i min død med dårlig samvittighet, men jeg fortjener det.

Jeg har ødelagt livet til min datter, min datter som jeg elsker over alt i verden.

Hilsen en som gjerne ville ha levd livet på nytt, og selvfølgelig da ikke misbrukt min datter seksuelt.

Mannlig overgriper forteller:

Jeg er en mann på 41 år som har misbrukt min egen datter i 3 år. Jeg husker ikke helt hvordan det startet, men jeg fikk henne ikke ut av mine tanker. Når jeg badet henne om kvelden tenkte jeg på henne som en vakker kvinne, og hun var så deilig å kjenne på. Selv om hun bare var 3 år, så var hun kvinnen i mitt liv. Jeg tenkte mye, og ofte på hvordan det ville være å kjærtegne hennes kropp. Jeg hadde jo tørket henne med håndkle, men det var ikke bra nok for meg. Når disse tankene kom prøvde jeg alltid å skyve dem bort. Jeg visste at det var galt å tenke slik, men hver gang jeg badet henne så kom disse tankene frem.

Den dagen da det ikke bare ble med tanker, og jeg ikke klarte å stoppe, skjedde det.

Det er vanskelig å sette ord på hvorfor det skjedde. Lillejenta mi var nesten 5 år, og min kone var bortreist på kurs. Lillejenta mi og jeg var hjemme alene og etter at jeg hadde lest eventyr for henne, var det noe inne i meg som jeg ikke klarte å kontrollere det som drev meg frem.

Jeg visste at dette var galt, men jeg klarte ikke å stoppe.

Etterpå så fikk jeg dårlig samvittighet, for lillejenta mi begynte å gråte. Jeg var jo bare god mot henne. Jeg forsto ikke hvorfor hun gråt, men jeg bestemte meg for å ikke gjøre dette mer.

Neste kveld forsøkte jeg å ikke tenke på lillejenta mi. Hun var blid og fornøyd når vi lekte, så jeg tenkte at hun sikkert hadde glemt det som skjedde kvelden før. Hun pratet heller ikke om det. Denne kvelden klarte å gå ut av rommet hennes rett etter at jeg hadde lest eventyr. Jeg gikk ikke inn til henne igjen, selv om jeg tenkte på det hele tiden. Jeg hadde en voldsom dragning til å gå inn til henne, men jeg klarte å stå imot.

Kona kom hjem dagen etter og jeg var stolt over at jeg ikke hadde gått inn til henne kvelden før. Jeg gikk i konstant frykt for at lillejenta mi skulle fortelle kona hva som hadde skjedd i senga, men heldigvis så sa hun ingenting.

Neste gang det skjedde var en formiddag, som jeg var hjemme med lillejenta mi. Hun var syk og kunne ikke gå i barnehagen. Kona var på jobb, slik at jeg hadde fullt opp med å ta meg av lillejenta mi alene. Hun hadde høy feber, og lå i senga det meste av dagen. Jeg var oppe hos henne nesten hele tiden, for hun var min prinsesse og jeg ville at hun skulle ha det bra. Jeg strøk henne over håret og nedover ryggen. Hun var våt av feber og jeg synes veldig synd på henne.

Når jeg satt der så kom tankene min frem igjen. Jeg kunne jo bare stryke henne over hele kroppen, hun ville sikkert like det nå som hun var syk. Jeg ble fryktelig opphisset og nå klarte jeg ikke mer. Jeg måtte bare ta henne der nede, hun var jo så skjønn. Jeg tok frem min også og da gikk det helt galt. Jeg tok den ikke helt inne i henne, for hun skrek sånn. Jeg stoppet for jeg ville ikke gjøre henne noe vondt.

Nå forsto jeg for alvor at jeg trang hjelp, men det ble ikke slik at jeg tok kontakt med noen.

Det meg og lillejenta mi fortsatte i lang tid.

Da hun var nesten 8 år fikk min kone mistanke til at noe var galt. Hun spurte om jeg hadde lagt merke til at lillejenta hadde forandret seg slik. Jeg sa ja, men at det sikkert kom av at noen elever på skolen ertet henne. Jeg sa at hun hadde fortalt meg det, og at de hadde plaget henne i lengre tid.

På denne tiden hadde jeg det ikke så godt i ekteskapet heller. Jeg hadde mistet interessen for kona. Hun var ingenting i forhold til min deilige lillejente.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare livet videre. Jeg følte at det brant under føttene mine. Min kone pratet mye om lillejenta mi, og at hun ville ta henne med til skolepsykologen. Jeg sa at hun ikke burde det, for det ville sikkert gå over når de sluttet å erte henne.

Så en dag kom alt opp. Lillejenta mi hadde fortalt til kona hva som hadde skjedd.

Jeg fikk sjokk da hun spurte meg om hva jeg hadde gjort. Jeg blånektet og sa at det bare var fantasier og at hun sikkert hadde lest om det et sted. Kona sendte meg noen blikk som brant seg fast i meg Hun hylte at jeg måtte bare pakke mine klær å komme meg ut døra. Hun ville ikke se meg mer, og om jeg forsøkte å ta kontakt med oss så skulle hun drepe meg med kalt blod.

Jeg skalv i hele kroppen. Jeg hadde ikke noen ord å komme med. Jeg pakket sammen noen klær og kjørte av gårde. Jeg tok inn på et hotell, og kort tid etterpå satt jeg i baren. Jeg måtte roe nervene. Hva skulle jeg gjøre? Etter noen dager tok jeg kontakt med en kompis. Jeg måtte ha noen å prate med. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og han sa at han ville støtte meg, og ba meg ta kontakt med en advokat for nå ble jeg sikkert anmeldt. Anmeldt sa jeg, hvorfor det. Jeg hadde jo bare kost med min lillejente.

Hva, sa han innrømmer du at du har gjort noe med henne. Da fortalte jeg alt. Jeg kommer aldri til å glemme de øynene han sendt meg. Han hylte mot meg at jeg var en dritt og at han skulle slå meg flat om jeg ikke selv gikk til politiet. Han sa: nå ringer du til Incestsenteret, for de hjelper slike avvikere som deg. Om jeg ikke gjorde det så skulle jeg få med han å gjøre.

Jeg var helt sjokkert. Her hadde jeg søkt hjelp hos min beste kamerat, og så sviktet han på denne måten. Han tok frem mobiltelefonen og ringte opplysningen for å få telefonnummeret til senteret. Så sto han telefonnummeret og ga meg telefonen. Nå måtte jeg bare snakke.

Jeg fortalte om det jeg hadde gjort, og jeg ble svært overrasket over at hun jeg pratet med var så rolig. Hun spurte om jeg ville komme til en samtale, og det ville jeg. Hun var den av alle som tok dette rolig. Min kone og bestevenn hadde nærmest drept meg om de hadde hatt muligheten. Jeg takket ja til samtalen og da sa min kamerat at han skulle være med meg, slik at han var sikker på at jeg gikk dit.

Vi kom til senteret dagen etter. Jeg innrømmet alt når jeg satt der og pratet. På en måte var jeg lettet. Nå fikk jeg heller ta det som måtte komme, for det var forferdelig å gå der alene med mine tanker og følelser.

Jeg ble anmeldt og fikk min straff som jeg fortjente.

Jeg er glad for at jeg har innrømmet dette. Jeg har giftet meg på nytt med ei vakker kvinne. Hun vet om hva jeg har gjort, og vi har bestemt oss for at vi aldri skal ha noen barn sammen. Jeg har sterilisert meg.

Hilsen en som har misbrukt min lillejente, og som håper av hele sitt hjerte at det vil gå godt henne i fremtiden.