Om senteret

Incestsenteret i Vestfold ble stiftet som en Støttetelefon den 4.juli 1988. Den 6.mai 1991 ble Støttetelefonen omdannet til Incestsenteret i Vestfold, og senteret flyttet inn i vårt nybygde hus i Glitneveien 22. Incestsenteret i Vestfold gir tilbud til incest- og seksuelt misbrukte jenter, gutter, kvinner, menn, deres pårørende og overgripere.

Målgruppe

Primært
Seksuelt misbrukte jenter, gutter, kvinner og menn. Søsken og pårørende til utsatte barn. Ektefeller / samboere og barn til utsatte kvinner og menn.

Sekundært
Personer som selv har begått seksuelle overgrep mot barn. Annen familie til seksuelt misbrukte barn og voksne. Skoleelever, studenter, lærere, barnehagepersonell, personer innen det offentlige hjelpeapparat som kommer i berøring av incestproblematikken og er i behov av undervisning og veiledning.

Målsetning

Incestsenterets målsetning er å bekjempe incest ved å påvirke til forandring av de faktorer i samfunnet som er med på å opprettholde seksuelle overgrep mot barn.

Synliggjøre og drive forebyggende arbeid og bidra til å gi alle som har opplevd seksuelle overgrep et bedre liv.

Verdisyn

Incestsenterets verdigrunnlag bygger på et humanetisk menneskesyn, som legger hovedvekten på det “indre”. Senteret arbeider etter en helhetlig forståelse av den enkeltes behov for trygghet, næhet, kjærlighet, tilhørighet, anerkjennelse, respekt og selvrealisering.

Grunntanken er at hvert menneske oppfatter, forstår og tolker sin egen situasjon. Ut fra denne forståelse og innsikt avgjør den enkelte hvordan vedkommende skal handle. Et viktig arbeid er å hjelpe den enkelte til å øke sin trygghetsfølelse og sin selvrespekt, slik at vedkommende kan føle seg friere, og i større grad kunne makte å realisere sine evner, anlegg og interesser.

Ideologi

Incestsenteret i Vestfold er en offentlig godkjent stiftelse drevet av kvinner og menn som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, pårørende og annen nær familie til utsatte barn og voksne etter prinsippet “hjelp til selvhjelp”. Senteret er bygd for å være et ” fri-sted”, mest mulig lik et hjem, hvor utsatte kan komme når som helst på døgnet etter behov.

Et sted hvor de kan være trygge og møte forståelse og varme.

Et sted hvor de slipper å spille roller, for å føle seg akseptert.

Et sted hvor de kan tørre å finne frem til indre følelser og slippe dem løs.

Et sted hvor de kan tørre å finne frem ord på sin ordløse fortid, fri seg fra offerrollen og vinne tilbake egenverd og selvrespekt.

Et sted hvor de kan møte likesinnede, dele felles erfaringer, hjelpe og støtte hverandre frem mot et bedre liv.

Et sted hvor de kan bygge opp styrke og håp for fremtiden på egne premisser.

Et sted hvor de kan finne frem til hvilke overlevelsesstrategier de har benyttet under overgrepstiden. Strategier som kanskje har ført til senskader, som igjen kanskje hemmer dem i nåtidens hverdagsliv. Strategier som de kanskje automatisk tyr til i nåtiden når det oppstår problemer eller livskriser, som igjen fører til at det oppstår ekstraproblemer.

Et sted hvor de kan lære å se sammenhengen mellom senskadene og overgrepene, og dermed få muligheten til å gjøre noe selv for å bedre egen livssituasjon.

Struktur

Incestsenteret i Vestfold er en innovativ organisasjon, med et styre som er senterets øverste organ. Alle viktige avgjørelser fattes av styret. Senteret ledes av en Daglig leder, som står ansvarlig overfor styret. Daglig leder skal påse at senteret fungerer forsvarlig og påse at de vedtak styret fatter blir satt ut i drift. Andre ansatte er likestilt m.h.t. ansvar og arbeidsfordeling.

Ledelsesfilosofien ved senteret bygger opp under at ledelsens oppgave er å frigjøre de utsattes potensialer og energi. Makt brukes støttende.

Senteret legger vekt på å lære de utsatte til å utøve selvkontroll. Senterets holdning til feil er at det er feil men lærer av. Senteret legger stor vekt på personalutvikling og opplæring, gjensidig avhengighet, åpent system m.h.t. ressursfordeling og høy toleranse for uklarhet.

Senteret arbeider ut i fra et holistisk syn på incestproblematikken, med den utsatte person i sentrum. På bakgrunn av det ser senteret det som viktig å ha et nært og godt samarbeid med det offentlige hjelpeapparat som lege, psykolog, Barne- og Ungdomspsykiatrisk Klinikk, politi, skole, barnehage, annet personell innen helse- og sosialvesen og andre støttesenter i Norge.